Begravelsesagenten
Friday, November 8, 2024
Jeg har kun to bilder av marabustorken fra tiden i Uganda. To bilder av en fugl som er Ugandas gråspurv, hoppende og kvitrende i hekker i hopetall. Bortsett fra at sammenlikningen ikke er helt riktig: marabustorken oppfører seg i det hele tatt mye mer som en stork en som en spurv.
Et øyesår. Sånn beskrives den på en side på Internett. Ansiktet og nebbet er skabbaktige. Hengebuken som visstnok har mange viktige funksjoner, minner om en enorm struma.
Den står der med slunkne skuldre og spankulerer med lange, seige steg. Den overvåker deg med store, zombieaktige pupiller. Kallenavnet er begravelsesagenten. Og det er forståelig når man ser den. Hele holdningen er som en dødens budbringer fra en westernkontekst. Begravelsesagenten i Lucky Luke-serien kunne vært basert på marabustorken. Kanskje han er det.
Det er underlig hvordan denne fascinerende stygge fuglen, den desiderte jumboen i fuglenes skjønnhetskonkurranse der den driter på beina sine for å kjøle dem ned, kunne ende opp som fuglen til Freia. Det finnes lite informasjon om hvorfor den ble symbolet til sjokoladefabrikken, men det startet med et bidrag til en en konkurranse om kakaoboksdesign. Det var i 1907, og motivet av den sittende marabustorken vant. Freia sier ikke annet i sin offisielle gjenfortelling enn at resten er historie. Men jeg har også lest at Freia syntes storken passet godt, siden fuglen blant annet lever der selskapet hentet (og henter) kakaoen til produktene sine fra. Så var det sønnen til Freia-grunnleggeren som skulle starte sjokoladefabrikk i Sverige. Der var varemerket Freia tatt, og dermed oppstod det svenske sjokoladeselskapet Marabou.
Her er noen marabustorkfakta:
Marabustorken er den største storkefuglen. Den kan bli 1,5 meter høy og har et vingespenn på opptil nesten fire meter. Den spiser det meste, og er det folk i nærheten, finner den helst maten sin blant vår søppel (noe som kanskje forklarer det skitne oppsynet). Mens dyr flest er redd for ild, oppsøker marabustorken flammer; den forstår at der kan det være mat å finne.
Marabustorken lager knapt en lyd (ikke som en spurv i det hele tatt, med andre ord). Ordet marabu stammer trolig fra arabiske murabit, som betyr stille. De få lydene den lager, genereres ikke av stemmebånd men i nesa og i den avskyelige halsposen.